Tonen i isen

Tonen i isen, en fløytefortelling

De satt fast i polarisen men holdt seg i live - og en fløyte av tre ga trøst i vinternatten.

Dette er fortellingen om den nederlandske handelsmannen og oppdageren Willem Barentsz, som i 1597 prøvde å finne en snarvei til Kina. Den skulle gå gjennom nordøstpassasjen, som strekker seg langs Finnmark og nordover langs Russlands arktiske kyst, til Beringstredet. På veien oppdaget de Svalbard og Bjørnøya. Men på Novaja Semlja skrudde skipet seg fast i isen, og mannskapet måtte overvintre.

Da en norsk fangstmann flere hundre år senere fant det som var igjen av hytta, tok han med seg de gjenstandene som lå der. Blant annet en fløyte. Den er godt bevart og er nå på Riksmuseet i Amsterdam. Det er denne fløyta som er rekonstruert og som spilles på i konsertfortellingen. Musikken er melodier som nederlenderne kan ha hatt med seg på noter og i hukommelsen. Toner som fremkalte sanselige minner om tresko på brostein, klynger av mennesker i livlig prat, fargerike tulipaner, lukt av nybakt brød og klangen av fuglesang og kirkeklokker.

En fløytetone som en slags håpets livline.


Konsertfortelling med lydlandskap

I konsertfortellingen Tonen i isen får publikum høre historien om hvordan 16 modige menn holdt seg i live i isødet, 300 år før Nansen og Amundsens store polarbragder. Alt er grundig dokumentert i,en dagbok skrevet av en av mennene ombord, Gerritt de Veer - og vi hører om hverdagsliv, mat, leker og spill, men også om skrekkinnjagende isbjørnangrep, kulde og langsomt fortærende skjørbuk.

For å lage stemning rundt fortellingen brukes et lydlandskap som spilles av på en bærbar høyttaler. Både musikken og talepartiene er akustisk fremført.

Musikken er for det meste hentet fra samlingen Der Fluyten Lust-hof av Jacob Van Eyck fra tidlig på 1600-tallet. Van Eyck skrev variasjoner over allerede godt kjente melodier.

Musikere i konsertfortelingen er Torun Torbo, fløyte og Vegard Lund, lutt.