Sorgenfri

Sorgenfri er navnet som "fløytekongen" Fredrik den store ga sitt landlige slott i Potsdam. Her kunne han puste ut.

Fredrik den store av Preussen var en fryktet og respektert krigsherre, men også en mann av store motsetninger. Der faren hadde vært en brautende, øldrikkende bølle, var Fredrik en forfinet sjel, som lengtet etter skjønnhet og kultur og egentlig helst bare ville studere kunst, musikk og latin, ri turer i skogen og diskutere filosofi med vennen Voltaire.
Han var homoseksuell, og dette ble holdt skjult. Men faren fikk greie på det og henrettet hans venn (elsker?) mens Fredrik selv ble tvunget til å se på.

Store kontraster og dramatikk var det også i musikken i denne perioden, som var midt i opplysningstiden. Stilen Sturm und Drang ble omfavnet av Carl Philipp Emmanuel Bach, som fikk jobb som kammermusiker hos fløytekongen. Der var også superstjernefløytekomponisten Johann Joachim Quantz, den best betalte musikeren i hele Europa.

I konsertprogrammet brukes musikk av disse komponistene, samt av kong Fredrik selv, som skrev velklingende musikk for fløyte, til å fargelegge og utdype historien om en hersker som folk over hele Europa fryktet, men som hadde en uuttømmelig kilde av kjærlighet til musikken og kunsten.

Konserten er lagt opp som en fortelling, med musikk brukt som illustrasjon, noen ganger med enkeltsatser for å underbygge dramaturgien.

Musikerne er Gunnhild Tønder på cembalo og Torun Torbo på tidlig klassisk/barokkfløyte.